Ubevisst robot, eller bevisst hjerne?

Var tennisspilleren Bjørn Borg en «robot fra det ytre rom», da han vant Wimbledonfinalen i 1976?
Det sa Ilie Nastase, som tapte mot ham!

Var han en superrask, effektiv maskin, som spilte tennis sjokkerende bra?
En som stolte fullstendig på sitt ubevisste maskineri?

I praktisk henseende kan robotbeskrivelsen passe. Men:
Roboten eller det vi kan kalle det ubevisste maskineriet har blitt lært opp av den bevisste hjernen.
Det er den som har satt (trenings-)mål og beskrevet hvordan målene kunne nåes.

Tar vi tennisspill igjen, kunne treneren si feks «grip racket’en lavere når du server».
Så kan spilleren si dette til seg selv og trene igjen og igjen, helt til bevegelsene sitter.
Da har de blitt så innebygd, at de ikke lenger er tilgjengelige for bevisstheten.

Bevisstheten er langtidsplanleggeren, «direktøren for bedriften», mens alle hverdagslige handlinger, her-og-nå,
gjøres av deler av hjernen som bevisstheten ikke har tilgang på.
Den bevisste hjernen lager/setter mål, og resten av hjernesystemet lærer hvordan de skal nå dem.
Men om bevisstheten så prøver å koble seg på, feks om tennistreneren sier «prøv å tenke litt, når du server nå!»,
kan det bidra til at tennisspilleren gjør feil!

For en proff idrettsutøver er IKKE målet å tenke, men å gjøre, i konkurranser!
Men den bevisste tenkningen er til hjelp for å sette seg mål, og for å «trene roboten».

Min oversettelse av utdrag fra boka 
Incognito, the secret lives of the brain av David Eagleman (2016)

Jeg har en fascinasjon for hvordan kropp og hjerne virker sammen, både bevisst og ubevisst.
Derfor er dette ett i rekken av flere innlegg om nevrovitenskap.