Å ha en ‘hunch’ er å ha en slags ubevisst aning eller fornemmelse om et fenomen,
for eksempel av svaret på et spørsmål som vår bevisste forståelse ikke (ennå) er kjent med, eller kan fremlegge bevis for.
Forskere har undersøkt om vår bevisste tenkning må være involvert i all læring, eller om læring også kan skje som en ‘ hunch‘.
De har bl.a. undersøkt det slik:
I et eksperiment ble forsøkspersoner gjentatte ganger bedt om velge ett spillkort fra flere rekker av spillkort. Hvert kort innebar å vinne eller å miste penger, – kortene var altså ‘bra’ eller ‘dårlige’. Etter en del forsøk lærte forsøkspersonene ‘systemet’; altså hvilke kort de burde ta. Og de kunne forklare forskerne om hvordan de gjorde valgene sine. De hadde en bevissthet om sin læring.
Men forskerne målte samtidig også reaksjoner i det autonome nervesystemet hos forsøkspersonene. Og målingene av det autonome nervesystemet viste en langt raskere læring av ‘systemet’, enn hva forsøkspersonens bevissthet om læringen tilsa.
Noe i forsøkspersonens hjerne ‘plukket opp’ dette før forsøkspersonens bevisste tenkning hadde tilgang til den informasjonen!
De hadde en ‘hunch‘.
Forsøkspersonene valgte de ‘bra’ kortene før de kunne forklare, bevisst, hvorfor. Det innebærer at bevisst forståelse av situasjonen ikke var nødvendig for å gjøre en fordelaktig beslutning. Og enda bedre, det viste seg at folk behøvde magefølelsen!
Antonio Damasio, som var en av forskerne, foreslo at følelser som kommer fra fysiske tilstander i kroppen bidrar til å ‘guide’ beslutninger vi tar og atferden vår.
Fysiske fornemmelser/følelser eller kroppslige tilstander blir koblet med utfall av hendelser i den ytre verden. Når det skjer noe vondt, vil hjernen dra fordel av signaler fra hele kroppen (feks hjerterate, tarmens sammentrekninger, svakhet i musklene osv) for å registrere følelsen, og den følelsen blir forbundet med hendelsen. Neste gang hendelsen tenkes på, vil hjernen nærmest kjøre en simulering, for å gjenoppleve fysiske følelser/fornemmelser av hendelsen. Disse følelsene vil så bidra til å navigere, eller styre, den påfølgende beslutningen som tas. Er det ‘dårlige’ følelser, vil de fraråde handlingen; er det ‘gode’ følelser, vil de oppmuntre til handlingen.
På denne måten vil kroppens fysiske tilstander gi en ‘hunch’ som kan styre atferden. Hunch‘ene har større treffsikkerhet enn sjansespill, hovedsakelig fordi din ubevisste hjerne finner ut av tingene først, og den bevisste hjernen henger etter.
Min oversettelse av utdrag fra boka
Incognito, the secret lives of the brain av David Eagleman (2016)
Jeg har en fascinasjon for hvordan kropp og hjerne virker sammen, både bevisst og ubevisst.
Derfor er dette ett i rekken av flere innlegg om nevrovitenskap.
Kroppslige fornemmelser og sansning